Medisinsk Informasjon

Allergisk spiserørsbetennelse = Eosinofil øsofagitt

Analfissur

Arvelig tykktarmskreft

Cøliaki

Divertikkelsykdom

Forstoppelse

Funksjonell dyspepsi

Irritabel tarm syndrom

Inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og proktitt)

Magesår og magekatarr

Mikroskopisk kolitt

Polypper i tykktarm og endetarm

Reflukssykdom i spiserøret (Øsofagitt, GØRS/GERD)

Allergisk spiserørsbetennelse = Eosinofil øsofagitt

Ved eosinofil øsofagitt er det økt andel av eosinofile hvite blodceller i spiserørsslimhinnen. Økte mengder eosinofile hvite blodceller er et typisk funn ved ulike allergiske tilstander. Øsofagitt betyr betennelse i spiserøret. Eosinofil øsofagitt er således en betennelsestilstand i spiserøret karakterisert ved økt lokal forekomst av eosinofile hvite blodceller i slimhinnen. Tilstanden rammer først og fremst barn, men kan også forekomme blant voksne. Hovedproblemet med eosinofil øsofagitt er svelgvansker. Et problem som oftest starter i barndommen eller i ungdomstiden. Dette en tilstand som kommer og går. Tilstanden ble første gang rapportert i 1978. Antall nye tilfeller synes å være økende. Tilstanden er kanskje den hyppigste årsaken til svelgvansker blant yngre mennesker og barn. Blant voksne er tilstanden vanligere blant menn (3:1), og den presenterer seg gjerne i 20-30-årene.

Hva forårsaker eosinofil øsofagitt? Årsaken til eosinofil øsofagitt er lite kjent. De fleste studier rapporterer om høy forekomst av allergi i familien til den syke. Det er uklart om eosinofil øsofagitt er rent arvelig forankret, eller om tilstanden forekommer hos arvelig disponerte individer der en miljøfaktor utløser tilstanden. Det er uklart om dette er en allergisk reaksjon i spiserøret.

Hvordan arter tilstanden seg? I en studie fant forskerne at symptomene var svelgevansker (93%), følelse av at maten henger seg opp (62%) og brystbrann (24%) . Mer uvanlige symptomer er smerter ved svelging, atypiske brystsmerter og brekninger. De fleste voksne pasienter har ingen effekt av behandling rettet mot magesyreutløst betennelse , selv om de kan ha objektive funn på refluks. Ca. halvparten har en allergisk lidelse, atopisk eksem .

Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi den er forholdsvis sjelden og dermed lett blir oversett. Blodprøver kan vise økt forekomst (hos ca. 30%) av eosinofile hvite blodceller og økt mengde allergiantistoffer (IgE) hos 55%. Røntgenundersøkelse av spiserøret kan vise forandringer, men den foretrukne undersøkelsen er endoskopi der undersøkeren fører et bøyelig rør med lyskilde og videokamera ned gjennom spiserøret. De fleste vil ha unormale endoskopiske funn i form av innsnevringer, ringer i slimhinnen og et trangt spiserør. Hos noen ser spiserøret normalt ut med det blotte øye, men vevsprøver fra slimhinnen fremviser forandringer. Vevsprøve (biopsi) blir vanligvis tatt både fra øvre og nedre del av spiserøret. Mikroskopi av vevsprøvene gir vanligvis den endelige bekreftelsen på diagnosen.

Hva er behandlingen? Hva som er den beste behandlingen er ikke klarlagt fordi det mangler større vitenskapelige studier. Behandlingsanbefalingene baseres for det meste på erfaring eller små studier. Aktuelle tiltak er:

1) lokalbehandling med kortison i spiserøret (Flutide, Jorveza – på resept)

2) å identifisere og eliminere underliggende allergiutløsende stoffer (allergener) i kosten som kan forårsake tilstanden - særlig hos barn og unge mennesker. Slike allergener er typisk: Melk, Egg, Hvete, Soya, Nøtter, Sjømat.

3) Dersom ikke tilfredsstillende effekt av kortisonbehandling lokalt i spiserøret, kan det være nødvendig å behandle med kortison tabletter.

4) I sjeldne alvorlige tilfeller foreligger innsnevringer i spiserøret, som må behandles med endoskopisk inngrep (utblokking med ballong)

5) Mange pasienter med eosinofil øsofagitt har også syrerefluks og det anbefales derfor å aller først starte med syrehemmende medisin (Somac, Nexium eller lignende), brukes i 2 - 4 uker, så evaluere effekt, før man legge til lokalvirkende kortison

Hvordan er prognosen? Ubehandlet vil de fleste pasienter fortsette å ha vedvarende eller episodiske symptomer. Langtidsprognosen er ukjent.

Mer informasjon om allergisk spiserørsbetennelse:

Helsebiblioteket - Eosinofil øsofagitt

Pasientrettet informasjon om eosinofil øsofagitt fra den kjente amerikanske Mayo-klinikken.

Analfissur = Sprekk i slimhinnen i endetarmen

Årsaker: Endetarmen holder seg lukket takket være muskelvev som utvider seg når avføringen skal ut. Noen ganger er imidlertid avføringen så hard at slimhinnen sprekker. Tilbakevendende sprekkdannelser kan indikere tarmsykdom, først og fremst Crohns sykdom.

Symptomer: Alt tyder på at man har en sprekkdannelse i endetarmen hvis man får vondt etter å ha hatt kraftig avføring, og man ser blodspor når man tørker seg i baken. Smertene melder seg deretter hver gang man har avføring. Sprekken kan ses som et sårt område i endetarmen. Hvis legen prøver å stikke en finger inn i endetarmen i forbindelse med en undersøkelse, vil dette være svært smertefullt.

Behandling: Det er vanlig med små sprekkdannelser i endetarmen, og disse leges vanligvis av seg selv. Eventuelt kan man bruke en lett bedøvende gel som smertelinding, eller lokalbehandling med kortisonsalve morgen og kveld i inntil 2 uker, som gir raskere tilheling. Det er viktig at man sørger for å ha myk og regelmessig avføring, eventuelt ved hjelp av et avføringsmiddel. Store sprekkdannelser som ikke leges av seg selv, kan eventuelt opereres. Operasjonen fører til at sprekkdannelsen ikke lenger strekkes så mye under avføring, og at den leges i løpet av et par uker. Vanligvis er tiltakene nevnt over tilstrekkelige, men en sjelden gang er det nødvendig å sy sammen en sprekkdannelse som har blitt kronisk. NB: Man skal aldri overse blødninger i endetarmen, selv om de ofte viser seg å være helt ufarlige.

Arvelig tykktarmskreft

Kolorektal kreft (CRC) representerer et stort helseproblem i Norge. Samlet er det den hyppigste kreftformen i Norge med 3?500 nye tilfeller i året, fordelt likt mellom kjønnene. Årsaken antas å være en kombinasjon av miljø og genetikk. Overlevelsen har bedret seg kontinuerlig de siste tiårene, hovedsakelig pga bedrede kirurgiske teknikker. Den totale 5 års overlevelse på slutten av 1950 tallet var ca 30 % mot nå 60 %.

Gjennomsnittlig alder ved diagnose av sporadisk CRC er 70 år. Vi blir stadig eldre og derav er forekomsten økende. 80 % av tilfellene er sporadiske, 20 % har en mulig genetisk komponent (minst 2 slektninger affisert). Kun 3-5 % av tilfellene skyldes arvelig kreft etter Mendelsk arv, dvs at det er 50 % sjanse for at barna vil arve mutasjonen.

Vi har tre former for arvelig tykktarmskreft

Arvelig tykktarmskreft uten polypose (HNPCC / Lynch syndrom)
Familiær colorectalcander (FCRC)
Familiær polypose (FAP)

Mistanken mot arvelig tykktarmskreft øker med antall nære slektninger som har hatt CRC eller livmorkreft, og hvis lav alder ved diagnose. Internasjonalt brukes flere ulike kriterier for å velge ut de personer som en antar kan være i faresonen. Kortversjonen av kriteriene er slik:

Tilsammen minst tre syke personer med tykktarmskreft eller livmorkreft i minst to generasjoner. En av disse er nær slektning til de to andre, og minst en er under 50 år ved påvist sykdom
To nære personer med tykktarmskreft eller livmorkreft hvorav minst en skal være under 50 år ved påvist sykdom

Dessuten vil en generell opphopning av tykktarmskreft i familien gi mistanke om arvelig disposisjon. Forekommer noen av disse kombinasjonene i pasientens familie, kan pasientens familie henvises til genetisk veiledning ved et regionsykehus. AVDELING FOR MEDISINSK GENETIKK ST. OLAVS HOSPITAL : https://stolav.no/avdelinger/laboratoriemedisinsk-klinikk/genetikk

Personer som har tykktarmskreft og tilhører en familie som kan inkluderes etter noen av kriteriene under, kan bli tilbudt blodprøveanalyser for å finne familiens genfeil. Påvises den aktuelle genfeilen kan man skille ut familiemedlemmer som ikke trenger videre kontroll, og de som har behov for tett oppfølging videre.

Oppfølging ved risiko for HNPCC / Lynch syndrom:

Livslang kontroll med koloskopi og ultralyd endometrie (kvinner) hvert annet år, fra 25-35 års alder
Gastro-duodenoskopi/urincytologi etter særlig vurdering
Ved påvist adenomatøs polypp/tubulært adenom: Neste kontroll etter 1 år.

Oppfølging ved familiær tarmkreft senere i livet:

Koloskopi hvert 5. år fra 40 års alder, dersom omfattende utredning ved den regionale genetiske avdeling konkluderer med sannsynlig arvelig sykdom som ikke svarer til noe syndrom med kjent genfeil.

Cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør at du reagerer på gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, bygg og rug. Tarmen reagerer med en betennelse som kan føre til redusert næringsopptak. Sykdommen kan gi en rekke ulike symptomer og helseplager. Cøliaki forekommer hos ca 1 av 100 personer i Norge, og kan oppstå i alle aldre. Det er (nesten) umulig å stille en sikker diagnose hos en person som allerede spiser glutenfritt.

Risikofaktorer?for cøliaki er familiemedlemmer med cøliaki, diabetes type 1, stoffskiftesykdom og andre autoimmune sykdommer. Typiske symptomer: ubehag/smerter i magen, diare, slapphet, mye luft i magen og vekttap. Enkelte utvikler beinskjørhet.

Diagnostikk: Diagnostikken krever at man spiser gluten. På mistanke tas blodprøver (cøliakiantistoffer). Hvis disse er positive, må diagnosen bekreftes med?vevsprøver fra tolvfingertarmen (krever gastroskopiundersøkelse).

Behandling: Livslang glutenfri diett. Dette gjør at tarmslimhinnen tilheles fullstendig, cøliakiantistoffene blir negative. Nesten alle opplever stor bedring av symptomer.

Oppfølging: Regelmessig kontroll av cøliakiprøver og andre blodprøver anbefales f.eks. etter 3 måneder, 1 år og deretter hvert 2.-3. år. Alle med sikker cøliaki har rett til Grunnstønad. Du trenger en legeerklæring på at du har cøliaki, og må selv søke NAV om dette.

Mer informasjon om cøliaki og glutenfri diett:

Orientering til pasienter som har fått påvist cøliaki

Cøliaki - helsenorge.no

NCF Coeliakiforeningen

Divertikkelsykdom

Divertikler ("utposninger") er opptil plommestore fordypninger eller lommer i tarmveggen som utvikler seg gradvis med alderen. Mer enn halvparten av godt voksne personer har tykktarmsdivertikler (kolondivertikler). Få og små utposninger er svært vanlig og medfører sjelden plager og krever ingen behandling eller kontroll. De påvises tilfeldig når man av annen grunn undersøker tarmen med røntgen (kolografi) eller endoskop (koloskopi).

Større og mer tallrike utposninger trenger heller ikke være merkbart, men kan oftere være utgangspunkt for infeksjoner som på fagspråket kalles divertikulitt. Det er ikke sammenheng med celleforandringer eller kreft. Vi vet ikke eksakt hvorfor det oppstår utposninger, men det har sammenheng med arvelige faktorer og med trykkforholdene i tarmen. De forekommer i de svakere delene av tarmveggen, mellom muskelringene, og typisk i den nedre delen av tarmen ("sigmoid") hvor trykkene blir høyest når tarmen arbeider. Lite fiber i kosten og forstoppelse kan sikkert være bidragende faktorer. Vegetarianere har ca. 30% lavere risiko enn andre. Økt fiberinnhold i kosten er gunstig på flere måter og kan anbefales. Det er også vist å redusere risiko for hjerte-karsykdom og tarmkreft og forebygger?forstoppelse.

Divertikulitt: Typiske symptom på akutt betennelse (divertikulitt) er kraftig verk og ømhet nedad til venstre i magen og varierende grad av feber og slapphet. Blodprøver viser tegn til betennelse (forhøyet "CRP"). Kun 4% av de som har påvist divertikler utvikler divertikulitt. Risikoen er noe høyere hvis man har hatt divertikulitt tidligere. Tarmen kan bli noe mer sensitiv og tarmfunksjonen mer uregelmessg etter en betennelse.

Typiske symptom på divertikulitt er kraftig verk og ømhet nedad til venstre i magen og varierende grad av feber og slapphet. Blodprøver viser tegn til betennelse (forhøyet CRP). Infeksjonen kan gli over av seg selv, men det kan være behov for antibiotikabehandling. Hvis infeksjonen får utvikle seg uhindret kan det i verste fall utvikles en byll (abscess) og utposningen kan briste liksom en betent blindtarm og infisere bukhulen. Med antibiotika helbredes infeksjonen vanligvis raskt. De fleste kan behandles bare med tabletter, men mer sjeldne, hissige utbrudd kan kreve innleggelse i sykehus for intravenøs antibiotikabehandling. Diagnosen stilles da ved hjelp av CT-røntgen av buken.

Etter en en kraftig infeksjon eller gjentatte infeksjoner hender det at tarmen blir mer stiv og følsom pga fortykket og arrforandret tarmvegg. Det skjer også at tarmslynger klistrer seg sammen (sammenvoksninger, "adheranser"). Det kan påvirke tarmfunksjonen og kan gi smerter. Operasjon vurderes bare ved kroniske smerter eller hyppig tilbakefall av infeksjoner. Man fjerner da den del av tykktarmen som er mest affisert.

Mer info om divertikkelsykdom:

Divertikkelsykdom HelseNorge.no

Forstoppelse - Obstipasjon (engelsk: constipation)

Forstoppelse forstås vanligvis som sjeldne toalettbesøk med hard og tørr avføring, men det kan også være det motsatte. Når tykktarmen fylles med avføring over en viss grense blir nytt og gammelt blandet og kan forandres til en grøtaktig, klisset masse liksom en altfor fast brøddeig som tilsettes mer væske (forstoppelsesdiare). Man oppfatter seg da kanskje ikke som forstoppet, men har mer enn normal mengde avføring? i tarmsystemet til enhver tid (coprostase). Avføringen tilbringer altså lengre tid enn normalt i magen ved 37 grader og utsettes for gjærings- og forråtnelsesprosesser som medfører gassdannelse og dårlig lukt.

Det skilles mellom to hovedtyper av forstoppelse. For det første som beskrevet ovenfor at transporten gjennom tykktarmen går tregt (lang transittid) fordi tarmen rett og slett er slakk og lang, eller fordi den arbeider usynkront så tarminnholdet eltes frem og tilbake i stedet for nedover og fremover. Den andre hovedtypen er forstoppelse som skyldes selve tømmingssmekanismen i endetarmen pga svekkelse av bekkenbunnsmuskulatur, hovedsaklig etter svangerskap og nedkomst. Avføring samler seg da i endetarmen, gjerne som en hard propp, og med opphopning av løst tarminnhold bakover i systemet.? Ved tvil om hvilken type som foreligger kan det kartlegges med visse røntgenbaserte undersøkelser på sykehus (røntgen transittid, defekografi).

Forstoppelse er ganske vanlig, særlig i den litt eldre delen av befolkningen, og mer hos kvinner enn menn. Amerikanske tall viser at det plager ca. 15-20% av alle kvinner og ca 10-12% av alle menn. I gruppen over 60 år er tallene omtrent dobbelt så høye: Ca. 30-40% blant kvinner og ca. 20-25% blant menn. Arv og gener har stor betydning, men kosthold, livsstil, medisinbruk og sykdommer spiller inn.

Stress påvirker tarmfunksjonen. Det er individuelt, men mange forbinder stress med treg og hard mage. Også positivt stress, f.eks. reiser, festligheter osv kan ha samme virkning. De som er ømfintlige bør prøve å leve regelmessig mht døgnrytme, måltider, toalettbeøk og ellers sørge for å få nok hvile og søvn.

Moderat fysisk aktivitet hjelper. I en amerikansk undersøkelse fra 2003 blant 62.036 kvinnelige sykepleiere mellom 36 og 61 år var bare omtrent halvdelen så mange (56%) plaget med forstoppelse av de som var i daglig fysisk aktivitet sammenlignet med de som var aktive mindre enn en dag pr. uke. Likeledes var det 36% færre med forstoppelse blant de som spiste mest fiber pr dag (over 20 gram) sammenlignet med de som spiste minst (under 7 gram). Å drikke mye vann er et vanlig råd. Det er viktig å ikke være i negativ væskebalanse og å innta en del væske sammen med fiberprodukter, men utover det har nok ikke væskeinntaket så stor betydning ettersom overskuddet skilles ut i nyrene før det når tykktarmen. Melkeprodukter som f.eks. yoghurt, Biola o.l. hjelper heller ikke mot forstoppelse. Kostholdet betyr likevel mye som nevnt. Vegetarisk, fiberrik mat og ikke minst frukt er gunstig og for mange kan økt konsum av frukt være tilstrekkelig.

Av kosttilskudd er løselig fiber som holder på væske best egnet. Frø og frøskalll fra plantefamilien Plantago (kalles også husk, psyllium, ispaghula eller loppefrø) har denne egenskapen. Havrekli og linfrø er også "geldannende" fiber. Metamucil, Vi-Siblin, Lunelax og Frukt&Fiber m.fl. er effektive kosttilskudd med fiber som kjøpes reseptfritt fra apotek eller helsekost. Dosene bør tilpasses gradvis for å unngå problem med gass og inntas med rikelig væske. Svisker er ofte effektivt, men kan danne gass. Lactulose fra apotek er en oljeaktig tynn sirup som virker på samme måte som svisker og kan tas daglig for å forebygge. Det finnes også flere alternativ i helsekostbutikker og apotek, bl.a. C-vitamin (høy dose) og magnesiumhydroksyd (E530) eller magnesiumsulfat ("engelsk salt") som har lakserende virkning.

Ved treg tarmpassasje blir det tidvis gjerne behov for mer sterktvirkende medikamenter som stimulerer tarmaktiviteten, f.eks. Toilax/Dulcolax tabletter eller Laxoberal dråper. Det finnes også andre. Disse er reseptfrie, men anbefales ikke brukt for ofte for å unngå at tarmen tilvennes og effekten reduseres. Moderat bruk anses likevel ikke skadelig. Harde avføringspropper kan løsnes med miniklyster eller stikkpiller. Tilbakefall forebygges med faste toalettvaner og mykgjørende kosttilskudd, i første omgang fiber, Lactulose eller Movicol.

Mange medikamenter påvirker tarmfunksjonen. Reseptbelagte smertestillende medisiner som inneholder morfinbeslektede stoff (med trekant), f.eks. Pinex Forte, Tramadol og flere andre er spesielt forstoppende. Endel kroniske sykdommer disponerer for forstoppelse, f.eks. lavt stoffskifte, mangeårig diabetes, nevrologiske sykdommer som MS og hjerneslag. Ved nyoppstått, uforklarlig forstoppelse eller annen avføringsendring hos godt voksne bør det overveies henvisning til spesialist for tarmundersøkelse.

Oppsummering : Ofte kan forstoppelse bedres med bare kostholds- og livsstilsendring: Spise mer frukt og fiber og være mer fysisk aktiv. Evt. medisinbruk bør gås gjennom med tanke på bivirkningsproblematikk. Nyoppståtte problemer hos godt voksne tilsier utredning for å utelukke sykdom i tarmen. Hvis de enkle tiltakene ikke hjelper tilstrekkelig anbefales først kosttilskudd fra apotek som Lactulose, Lunelax/ViSiblin, Metamucil, Frukt&Fiber, Movicol/Moxalole. Alle disse kan doseres ganske fritt etter behov og toleranse. Magnesium og Parafin finnes også ennå å få kjøpt. Tarmstimulerende midler er også reseptfrie, men bør brukes noe tilbakeholdent. Vanlige midler er Toilax/Dulcolax, Senokot/Pursennid tabletter og Laxoberal (dråper). Det finnes også klystermidler (Klyx, Microlax) og stikkpiller (Toilax). Les ellers pakningsvedleggene og spør gjerne på apoteket. De gir råd og har brosjyrer. Man kan også få hjelp til lokalbehandling med salver og stikkpiller av vanlige forstoppelsesrelaterte problemer som hemoroider og smårifter i endetarmen. Hvis ingentig annet hjelper tilstrekkelig finnes noen nyere, reseptbelagte medikamenter (Resolor, Constella). De er ikke egnet for alle pasientgrupper, men kan være aktuelle for noen. De er relativt kostbare.

Mer informasjon om forstoppelse:

Forstoppelse - helsenorge.no

Oversikt over midler mot forstoppelse Apotek1

Oversikt over midler mot forstoppelse Boots Apotek

Funksjonell dyspepsi

Funksjonell dyspepsi omtales av noen som magekatar, men det er en tilstand karakterisert ved tilbakevendende eller kroniske smerter og ubehag i øvre deler av magen, der man ikke finner sykdomsforandringer i eller rundt fordøyelseskanalen.

Funksjonell dyspepsi betegner en tilstand karakterisert ved gjentatte episoder eller kroniske plager fra øvre del av magen. En grundig utredning vil ikke avdekke sykelige forandringer verken i magesekk, tarm eller andre organer i bukhulen. Plagene kan arte seg på ulike måter hos ulike pasienter, og på ulike måter fra gang til gang hos samme pasient. På legespråket foretrekkes betegnelsen funksjonell dyspepsi eller non-ulcus dyspepsi (NUD, ikke-magesår plager i øvre del av magen). Funksjonell betyr at plagene ikke skyldes sykdomsforandringer i noen organer (ikke-organiske plager), og dyspepsi betyr smerter og ubehag i øvre del av magen. NUD-betegnelsen henspeiler på at symptomene er ganske like dem som forekommer ved magesår. Noen kaller tilstanden for magekatar, men dette er misvisende fordi det er ingen katarforandringer.

De vanligste symptomene er smerter og ubehag i øvre del av magen. Plagene forverres gjerne når du spiser, men enkelte opplever at det å spise lindrer plagene. Ubehaget kan arte seg som oppblåsthet, kvalme, brekninger og tidlig metthetsfølelse. Mange er også plaget av irritabel tykktarm med forstoppelse, diare og luftproblemer. Dersom sure oppstøt og halsbrann er fremtredende, har du mest sannsynlig gastroøsofageal reflukssykdom.

Symptomer på funksjonell dyspepsi er svært vanlig i befolkningen, studier angir at 20-40% av oss i perioder har slike plager. Graden av plager varierer, og mange søker aldri lege for disse plagene. Siden symptomene ved funksjonell dyspepsi og magesår er så like, blir mange pasienter med slike symptomer henvist til gastroskopi. Opptellinger viser at over halvparten av dem som blir endoskopert, får diagnosen funksjonell dyspepsi.

Årsaken til funksjonell dyspepsi er ukjent, men det kan være mange forskjellige forklaringer. Hos et flertall av dem med ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær, mener man tilstanden skyldes en økt aktivitet eller et økt spenningsnivå i fordøyelsessystemet, kombinert med overfølsomhet og økt oppmerksomhet på nervesignaler fra området. "Magen er på tå hev", og mageplagene gjenspeiler ofte din psykiske tilstand.

Psykisk stress, angst (særlig for alvorlig sykdom), bekymringer, mistrivsel og depresjon er av betydning for plagene og mestringen av dem. For mange er funksjonell dyspepsi bare én av flere plager som man i perioder sliter med. Andre plager kan være hyppig hodepine, svimmelhet, revmatiske plager, klumpfølelse i halsen, smerter i brystveggen, kramper i tarmen, menstruasjonsforstyrrelser. Betegnelsen "funksjonell" uttrykker at ingen av disse plagene gir kroppslige, påvisbare forandringer, men kroppen er i en slags høyspenning, noe som utløser disse ulike formene for ubehag. Funksjonell dyspepsi er ikke en forløper til magesår. Men det kan være vanskelig for legen med sikkerhet å skille mellom ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær, magesår eller galleveissykdom. Symptomene kan være nokså like. Det kan derfor være aktuelt å henvise deg til gastroskopi eller ultralyd. Sykehistorien med vekt på varighet, alvorlighet og beskrivelsen av plagene er avgjørende for å stille diagnosen. Særlig nyttig vil det være å få frem om du har plager fra andre organer som hode, muskulatur, underliv, brystkassen.

BEHANDLING: Hovedmålet med behandlingen er å lindre plagene, gi deg kunnskap om tilstanden og berolige deg med at det ikke foreligger noen farlig sykdom. Bare unntaksvis kan det være aktuelt å prøve medikamentell behandling. Det er viktig at du på egen hånd og sammen med legen tenker igjennom plagene dine. Finner du noe mønster i når du får mageplagene? Er det utløsende faktorer? Kommer det oftere når du er stresset eller bekymret? Den viktigste behandlingen er kanskje at du forsøker å redusere stress og bekymringer i hverdagen. Regelmessige måltider og søvnvaner kan hjelpe noen. Du bør i perioder med mageplager unngå matvarer som du vet du kan reagere på.

Det finnes forskjellige medisiner som kan forsøkes ved funksjonell dyspepsi. Forskning har imidlertid vist at medisiner sjelden hjelper. Syrenøytraliserende og syrereduserende midler (H2-blokkere/ protonpumpehemmere) kan forsøkes dersom du synes å ha plager med magesyren, men det er ingen garanti for at det hjelper. Medisiner som påvirker tarmens bevegelser, kan ha effekt hos noen, men ikke hos andre. Pepperminteolje kan i noen tilfeller lindre besvær. Medisiner mot depresjon kan hos noen være nyttig, selv om du ikke har depresjonsplager. Ulike former for psykoterapi/ samtaleterapi (bl.a. kognitiv terapi) er vist å hjelpe en del. Det er ikke bevis for at magesårsbakterien (Helicobacter pylori) er skyld i funksjonell dyspepsi.

Plagene kommer og går. De varierer i intensitet. Mange pasienter blir betydelig bedre når de blir kvitt den underliggende bekymringen for alvorlig sykdom. Men noen har vedvarende plager på tross av behandling og undersøkelser. Trøsten er at funksjonell dyspepsi ikke er farlig, selv om det kan være svært plagsomt. Det er ikke forbundet med økt risiko for kreft.

Irritabel tarm syndrom

IBS / Colon irritabile
Den som lider av irritabel tarm har en overfølsom tarm (colon betyr tykktarm). Symptomene er "vondt i magen" i kombinasjon med forstoppelse og/eller diare. Avføringen er ofte løs og hard om hverandre. man har følelsen av ikke å få tømt tarmen fullstendig. Utover dagen får man ofte en økende følelse av oppblåsthet. Kvalme, luftsmerter og sug i magen enn vanlig problemer. Stress og uro utløser ofte colon irritabile problemene. Disse forårsakes av en forstyrrelse i tykktarmens bevegelsesmønster som gir økende følsomhet og smerte. Tarmens muskulatur reagerer med kraftige sammentrekninger når tarmen utvides. til og med den normale utvidelsen som skjer når han spiser kan være nok til å fremkalle smertefulle tarm-sammentrekninger. Tarmen kan være følsom for kaffe, fet mat og en del grønnsaker, for eksempel kål, erter og bønner.

Gode råd ved colon irritabile

Colon irritabile er "normalt" og forekommer ofte. Man må lære seg å leve med sin følsom tarm.
Forsøk å finne årsaken til hva som forårsaker sammentrekningene og unngår dem hvis mulig.
Spiser regelmessig og uten å stresse. Kosten skal være variert og fiberrik med for eksempel grovt brød og grønnsaker.
Regelmessighet er viktig! Det gjelder også toalettvaner, som vi ofte slurver med. Ta deg tid på toalettet.

Behandling som kan prøves :

Visiblin fibergranulat 1 gang daglig, fås reseptfritt på apotek https://www.felleskatalogen.no/m/medisin/pasienter/pil-vi-siblin-meda-565174
FODMAP-redusert diett https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer/

IBS skole : Lærings og mestringssenteret ved Ålesund Sjukehus arrangerer 2-dagers IBS-skole hver vår og høst. Dersom du ønsker å delta: Ta kontakt med din fastlege for henvisning til IBS-skole.

Brosjyre om IBS fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

Lav-FODMAP Diett

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)

Crohns sykdom og ulcerøs colitt

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er betennelsestilstander i tarmene som arter seg forskjellig, men som ofte beskrives under ett fordi det finnes overlappende former av de to sykdommene og fordi begge vanligvis rammer ungdom og unge voksne. Begge sykdommene er også kroniske og har en arvelig komponent. Flere medikamenter brukes for begge og operasjon er alternativ for de mest alvorlige tilfellene. Operasjon er likevel mer vanlig ved Crohns enn ved Ulcerøs kolitt. Symptomene er varierende og lignende som ved mange andre sykdommer i fordøyelsessystemet. Koloskopi er som regel den viktigste undersøkelsen for å stille korrekt diagnose og bedømme alvorlighetsgraden, men må ofte suppleres med en rekke andre prøver og utredninger.

Fordi sykdommene varierer mye i alvorlighetsgrad og stadier er det vanskelig å lage en kortfattet beskrivelse som er utfyllende. Vi henviser derfor til andres web-sider.

Mer informasjon om Crohns sykdom og ulcerøs colitt

Crohns sykdom (helsenorge.no)

Ulcerøs colitt (helsenorge.no)

Oppfølging av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom

Ulcerøs proktitt = betennelse i endetarmen

LMF Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

Magesår (ulcus) og magekatarr(gastritt)

Magekatarr (gastritis) er en samlebetegnelse for tilstander med betennelse i magesekkens slimhinne. Sykdommen oppstår oftest akutt og varer i kort tid. Magekatarr går som regel over av seg selv, men kortvarig medisinsk behandling kan være nødvendig. Svært alvorlige tilfeller kan gi magesår i magesekken, som eventuelt kan blø og medføre blodmangel. Magekatarr og magesår kan være forårsaket av inntak av stoffer som kan skade mageslimhinnen f eks smertestillende medisin av NDSAID-typen, tobakk eller alkohol. Magekatarr kan dessuten oppstå som et ledd i en rekke andre sykdommer. Smertene ved magekatarr og magesår sitter i øverste del av magen, oftest rett under brystbenet, og har gjerne en brennende karakter. Symptomene vil som regel forsvinne når man fjerner årsaken, men krever noen ganger kortvarig behandling med syrehemmende medisiner

Helicobacter pylori

Infeksjon med magesårsbakterien Helicobacter Pylori er en vanlig årsak til magekatarr og magesår. Smitten skjer hovedsaklig i småbarnsalder da man er mest mottagelig og man bærer den som regel med seg gjennom hele livet med fare for å smitte videre til egne barn og andre. For noen generasjoner siden var flertallet i befolkningen smittet, men nå er kun 10-20 % smittebærere. Den kraftige tilbakegangen settes i sammenheng med generelt bedret økonomi og hygiene og at mange etter hvert har fått medisinsk behandling. De fleste smittebærere får aldri magesår eller andre merkbare symptomer. Men fordi kronisk infeksjon med Helicbacter pylori er forbundet med noe økt risiko for celleforandringer og kreft i magesekken, anbefales det at de fleste, i hvert fall yngre, som får påvist bakterien får fjernet bakteriend med en kur.

Påvisningen skjer ofte i forbindelse med gastroskopi ved at det tas små vevsprøver. Andre muligheter er påvisning av antistoff i blodprøve, påvisning av bakterien i avføringsprøve eller ved hjelp av såkalt pusteprøve. Behandlingen består i en 7 til 14 dager lang kur med en kombinasjon av to eller flere antibiotika og et syredempende medikament tatt to ganger daglig. Typisk består kuren av til sammen tre forskjellige medikament. Derav den populære betegnelsen trippelkur, men det finnes også varianter med fire forskjellige medikamenter forbeholdt mer gjenstridige tilfeller. Behandlingen resulterer enten i at bakterien forsvinner helt eller at den bare slås ned forbigående og raskt kommer tilbake i samme mengde som før. Hvis man ønsker å fastslå resultatet med sikkerhet må det tas prøve ca. to måneder eller lengre tid etter kuren (avføringsprøve eller pusteprøve). Vi regner at 80 - 90% er i førstnevnte gruppe med vellykket resultat og de er da helbredet for evt magesår. Man blir sjelden smittet på nytt.

Mikroskopisk kolitt

Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Tilstanden er karakterisert ved langvarig, vanndig, ublodig diare uten at det foreligger en infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen er normal og det samme gjelder koloskopi som viser tilsynelatende normale slimhinner Vevsprøver tatt av slimhinnen viser imidlertid ved mikroskopi at det foreligger betennelsesforandringer. Mikroskopisk kolitt har inntil nylig blitt sett på som uvanlig, men tilstanden synes å være underdiagnostisert. Tilstanden ble første gang bekrevet i 1976 i Sverige. Forekomsten av tilstanden synes økende- trolig delvis som følge av økt oppmerksomhet om diagnosen. I en svensk undersøkelse fant man at 10% av pasienter med ublodig diare som ble koloskopert, hadde mikroskopisk kolitt. Pasientene med mikroskopisk kolitt synes gjennomgående å være eldre, ofte over 60 år.

Årsaken til mikroskopisk kolitt er ukjent. Man tror den skyldes en immunologisk reaksjon i slimhinnen. Ekspertene er usikre på hva som er den utløsende faktoren- galle, giftstoffer(toksiner), mikrober? Det er også antydet at medikamenter som NSAIDs (Voltaren, Naproxen etc) og protonpumpehemmere( syrehemmende medisin) kan være delaktig i sykdommen. Diagnosen stilles på grunnlag av en sykehistorie med langvarig (flere uker) ublodig diare med vanntynn avføring. Prøvetaking av avføringen avslører ikke bakterier som årsak til diareen. Røntgen og koloskopi er normale, men vevsprøver av tykktarmsslimhinnen viser betennelse.

Tilstanden går noen ganger over av seg selv. Det kan være aktuelt å prøve antidiare-midler (eks Imodium). Ved store plager kan det være aktuelt å bruke betennelsesdempende medisiner, kortison (Budenofalk, Entocort, Prednisolon) eller mesalazin (5-ASA) -preparater. Tilstanden går vanligvis spontant tilbake, selv om du kan være svært plaget. Forløpet er variabelt med skiftende bedring og forverring, som ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Prognosen er god for de aller fleste. Det er ingen økning i kreftrisiko eller dødelighet sammenliknet med den generelle befolkning

Polypper i tykktarm og endetarm

Polypper er utvekster på slimhinnen i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum). De er vanligvis godartede, men i noen tilfeller kan de utvikle seg til kreftsvulster. Polypper gir i de fleste tilfeller ikke symptomer, men hos noen fører de til blod i avføringen og avføringsforstyrrelser.

Polypper er relativt sjeldne før 50 års alder, men forekomsten stiger til 50% hos personer over 70 år i land med høy forekomst. Polypper hos yngre er hyppigst lokalisert til venstre side av tykktarmen, mens andelen polypper i høyre del av tykktarmen stiger med alderen. Det er store geografiske forskjeller i forekomst av kolorektale polypper. Norge har en av de høyeste forekomster av polypper og kreft i verden. Kvinner har lavere forekomst av polypper, ca. 1:2 i forhold til menn, mens forholdet er likt for kreft. Årsaken til at polyppene oppstår er ikke kjent. Hos noen er det en arvelig / familiær opphopning av tilstanden.

Polypper oppstår som regel sporadisk, men unntaksvis kan det foreligge arvelige former (først og fremst familiær polypose). Lavt inntak av kostfiber synes å disponere for polypper og kreft. Forskerne mener at kreft i tykktarm eller endetarm utvikles gjennom en kontinuerlig prosess fra normal slimhinne, via polypp (adenom) til kreftsvulst (karsinom).

Det finnes ulike typer polypper. Bare den typen som betegnes adenom, kan utvikle seg til kreft. Adenomer vil over tid vokse og bli større, og noen av adenomene vil på et tidspunkt bli ondartede. Dette tar som regel mange år. Ufarlige polypper er gjennomgående små, under 5 mm i diameter. Høyst 10% av alle adenomer utvikles til kreft. Kreftforekomsten er < 0,9% i adenomer med diameter 5-10 mm, og praktisk talt ingen adenomer mindre enn 5 mm inneholder kreft. Blant adenomer med diameter over 2 cm vil 20-50% ha kreftforandringer. Tarmpolypper er en tilstand hvor det er få eller ingen symptomer, de blir ofte tilfeldig oppdaget ved koloskopi hos pasienter henvist pga blødninger fra tarmen, forandret avføringsmønster eller magesmerter.

Behandling: Polypper som påvises ved koloskopi blir fjernet og sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hensikten med å fjerne polyppene er å hindre kreftutvikling som i enkelte tilfeller kan finne sted etter mange år. Komplikasjoner med inngrepet er svært sjelden (blødning eller hull på tarmen/perforasjon)

Prognose: I enkelte tilfeller vil noen polypper etter flere år kunne utvikle seg til en ondartet svulst. Siden det er vanskelig å vurdere hvilke polypper dette kan skje med, er det vanlig å fjerne alle polypper som oppdages. Funn av mer enn tre adenomer, diameter over 10 mm, familiær belastning er alle faktorer som tilsier regelmessig oppfølging med ny koloskopi innen 3 til 5 år.

Reflukssykdom - Spiserørskatarr - Øsofagitt

Når magesyre (saltsyre) strømmer fra magesekken tilbake til spiserøret kalles det gastroøsofageal refluks (GØRS /engelsk GERD). Slik refluks kan forårsake sviende smerter øverst i magen eller bak brystbeinet (brystbrann). Syrerefluks kan hos enkelte forårsake betennelsesforandringer i nedre del av spiserøret (øsofagitt), men slimhinnen kan også være helt normal. Brystbrannsykdom forekommer hos 5-10 % av befolkningen, De fleste av disse har ikke synlig betennelse i spiserøret

Årsaken til refluks er først og fremst en slapp lukkemuskel i overgangen mellom magesekk og spiserør. Dette medfører en unormal lekkasje av syre fra magesekken til spiserøret. Slimhinnen i magesekken tåler syren, mens slimhinnen i spiserøret ikke er laget for å tåle så sterke stoffer. Enkelte faktorer gjør deg spesielt utsatt for å utvikle GØRS:

Mellomgulvbrokk (hiatus hernie). Dette er en tilstand med utposning av magesekken gjennom mellomgulvsmuskelen (diafragma). Denne muskelen bidrar sammen med lukkemuskelen nederst i spiserøret, til å stenge av magesekken slik at innhold derifra ikke kommer opp i spiserøret. Mellomgulvbrokk finnes hos 50-70% av de med brystbrannsykdom. Utposningen bidrar til å svekke lukkemekanismen.
Tilstander med økt trykk i magen, som for eksempel forstoppelse, graviditet, vektøkning og prostatabesvær
Alkoholmisbruk og røyking

Symptomer : Halsbrann/brystbrann er det dominerende symptomet. Symptomene opptrer vanligvis 30-60 minutter etter måltid. Plagene kan være så sjenerende at livskvaliteten reduseres, noe som har sammenheng med intensitet og hyppighet av brystbrann, uavhengig av om det foreligger betennelse i spiserøret. Sure oppstøt er nesten like hyppig, det samme gjelder sviende smerter i øvre del av magen. Mange opplever økte plager ved fremoverbøying, tunge løft eller når de legger seg ned. Plagsom hoste kan være et problem hos noen. Brystsmerter forekommer, og de kan forveksles med hjertesykdom. Store måltid, kaffe, te, alkohol, sure drikker, sure bær eller frukter kan provosere frem symptomene. Syrenøytraliserende midler gir rask lindring.Betennelse i spiserøret kan gi tilleggssymptomer som svelgevansker og nattlig besvær.

Behandling: Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene, samt å hindre utvikling eller forverring av betennelse i spiserøret. Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

Hev hodeenden av senga. Det reduserer nattlig refluks
Du bør unngå overvekt, eller dersom du er overvektig, forsøke å redusere vekten
Avstå fra sene og store kveldsmåltid da dette blant annet øker den nattlige syreproduksjonen
Unngå mat og drikke som forverrer plagene. Dette gjelder særlig sure drikker, sur fast føde, fet mat, sjokolade, kaffe og konsentrert alkohol
Stump røyken. Nikotin synes å svekke den nedre lukkemuskelen i spiserøret
Unngå arbeidsstillinger som krever langvarig fremoverbøying
Bruk av tyggegummi gir økt produksjon av spytt og kan derfor være til hjelp for enkelte

Medikamenter: Medikamenter benyttes ofte, de fleste klarer seg med syrenøytraliserende medisin som tas ved behov, eventuelt regelmessig etter måltider. Midler som danner et beskyttende skumlag øverst i magen kan virke like bra som syrenøytraliserende medisiner. Legen din kan også skrive ut en resept på midler som reduserer syreproduksjonen eller fjerner den helt, såkalte H2-blokkere og protonpumpehemmere (= sterkest). Ulempen med alle medikamentene er at de kun virker så lenge du tar dem. En del pasienter vil derfor trenge langvarig (livslang?) behandling mot brystbrannsykdom.

Kirurgi: Dersom man ikke kommer til målet med rådgivning og medikamenter, kan operasjon være aktuelt. Ved operasjonen lages en ny lukkemekanisme i nedre del av spiserøret. I dag brukes svært ofte kikkhullsteknikk og resultatene er meget bra. Man anbefaler særlig yngre personer som er mye plaget, å få utført en operasjon. Disse vil ellers ha et langt liv foran seg der de hele tiden må bruke medisin.

Prognose: Tilstanden er kronisk med gode og dårlige perioder. Medikamenter hjelper, men bare så lenge man tar dem. Men brystbrannsykdom er en helt ufarlig sykdom. Det kan oppstå enkelte komplikasjoner som følge av sykdommen:

Betennelse i spiserøret (se over)
Forsnevring i spiserøret på grunn av kronisk betennelse, svært sjelden
Astmatiske plager som skyldes at det kommer magesyre fra magesekken til spiserøret, og videre til luftrøret
Barretts øsofagus: Kronisk vevsforandring i spiserøret som kan utvikle seg til forstadium til spiserørskreft. Langvarig behandling med protonpumpehemmer er kreftforebyggende. Pasienter med påvist Barretts øsofagus blir innkalt til regelmessige gastroskopikontroller med vevsprøver fra spiserøret.